Nyheder:

Ingen spørgsmål er dumme, så bare spørg hvis du er i tvivl og husk endelig at fortælle lidt om dig selv, i Præsentationer :)

Hovedmenu

Indarvl i stamtavler??

Startet af LordDoom, 21. December 2010, kl. 21:54

LordDoom

Jeg skal lige høre alle jer kloge ilderfolk. 
Er der ikke noget om at en smule indarvl i en stamtavle faktisk kan garvne en tarvle? Jeg har hørt det hos en opdrætter i starten af året. Men hvor meget og hvor langt ude vil det evt. være før det kan garvne en tavle.. hvis det er rigtig??
Og ville også lige høre noget andet.. Mange mener der slet ikke må være indarvl i en linje.. Men udfra hvad jeg har hørt og set på tavler (som jeg i øvrigt ikke fatter videre meget af :-$) Så er der indarvl i rigtig mange.. Så hvor langt ude skal det være før man kan sige det ikke skader en tavle, og stadig kan bruge ilderen til opdræt?

Amelia W.R <3 - Kiss me Boy (Haku)<3 og Cleopatra Aysiha <3
Fiona Krystal & William i tankerne

Anne

#1
du kan ikke stille det op i om indavl er godt eller skidt. Ved indavl eller linieavl kan ting der ellers ville være skjulte anlæg giver sig til udtryk og det kan jo være både gode og dårlige ting. Mange bruger indavl/linieavl for f.eks. at få en bedre farve hos et dyr, eller få en ny eller mere sjælden farve frem, det kan jo være en god ting, men hvis begge de dyr der parres sammen har anlæg for defekter får man jo også dem avlet frem.

jeg vil personligt sige at når der er indavl i en stamtavle længere tilbage, så synes jeg ikke nødvendigvis at det gør linien dårlig. En indavlsparring i 7. led kan jo ikke i sig selv spontant give konsekvenser i denne generations hvalpe, hvis resten af linien ellers har været sund og med en god levealder osv hele vejen igennem.


Shamua

#2
Ifølge Mendels lov er fætter kusine parringer ok, men det kan ikke gøres ubegrænset. Fordi der er så meget spredning i generne når det er en fætter kusine parring skader det ikke alvorligt meget. Men derfor skal man jo ikke nødvendigvis gøre det. 

Vh. Marianne

Amazing Ferret

Jeg forstår slet ikke hvorfor man vælger at lave indavl/linieavl.

Det burde kunne lade sig gøre at finde to gode linier hvor der ikke er de samme dyr i.

Starshineferrets

något man bör ha i beaktande är att iden genetiska basen hos illern är såpass liten. Hos te.x hundar och katter där den genetiska basen är så pass stor så är kusinparningar tex (6,25% inavelsgrad) vanligtvis inget problem... men för iller är det betydligt mera riskabelt.

I övrigt så ger ju inte inavel extra ben, huvud eller svansar om man säger som så. det "enda" som händer är att man ökar risken att recessiva gener möts och ger uttryck. Handlar det om en väldigt sund linje där det faktiskt inte finns några direkta recessiva sjukdomar eller defekter (good luck att hitta en sån D: ) så kan man få ett positivt resultat utav just inavel eller linjeavel. Men vanligtvis är ju så inte fallet... Men bara för att man har en individ med inavel i linjen så betyder inte det att man inte kan avla på den heller. Tar man den individen och korsar ut mot något som är helt obesläktat så minksar man risken för att de recessiva problem ska dyka upp i den generationen MEN det finns ju alltid en risk att den obesläktade individen bär på samma recessiva gener så klart. Men det är inte så enkelt att man kan dra alla linjer över samma kam och säga tex "inavel efter 5e ledet är ok" allt hänger på vilka individer det är i linjen som dyker upp flera gånger. har man individer i linjen som man vet med sig har varit sjuka eller bär på defekter tycker inte jag att det är önskvärt att fortsätta korsa tillbaka mot den individen eller dens närmaste släktingar.

Det bästa anser jag själv vara att försöka öka den genetiska variationen helt klart, men ibland kan linjeavel med måtta faktiskt bidra till ett bra resultat men då bör man ha god kännedom om linjen samt vilka eventuella problem som finns.

Man kan använda sig av inavel för att selektera bort eventuella problem i linjen... detta är mycket vanligt i Usa, men det krävs att man besitter stor kunskap inom ämnet och väl känne rtill sin linje och inte har bråttom i sin avel. Vilket tyvärr sällan är fallet.

Marianne

Innavl/linjeavl i seg selv er verken godt eller dårlig. Det eneste det betyr er at du forsterker genene i linjen. Så kommer det jo helt ann på hvilke gener du har i linjen. Er det bra gener så kan det gi et positivt utfall, hvor de gode genene forsterkes. Er det dårlige gener så kan jo de dårlige genene forsterkes, noe som vil gi et mer eller mindre negativt utfall, alt etter hvor stort uttrykk de forskjellige genene har/får.

Innavl/linjeavl som brukes av folk med kunnskap og erfaring kan absolutt være en stor fordel, men dessverre brukes det ofte av folk med lite kunnskap eller de velger å ignorer den kunnskapen de har. Først og fremst er det brukt i fargeavl, hvor innavl/linjeavl brukes hardt på ildere med spesielle farger eller avtegninger. Da går bevaring av fargen gjerne på bekostning av helse og struktur.